Hvem faen?

Ved veis ende

Så var vi ved veis ende. En lite strabasiøs bloggkarriere er på vei inn i historiebøkene. Dette blir trolig siste publisering. Det har vært en kort, men allikevel særs lærerik reise. Jeg har nå vært ihuga elev på St. Svithun i to og et halvt år. Nå er det bare ussle 20% som gjenstår av min storhetstid på St. Svithun. I norskfaget har tiden gått ekstremt fort. Jeg husker enda de første norsktime på skolen. Det har gått så fort at det til tider er vanskelig å sette fingern på hva jeg har lært. Dette blogginnlegget skal være en liten indikasjon på hva vi iløpet av det siste halvåret har klart å fordøye. Jeg tar på forhånd forbehold om feil. Det vil kun bli henvist til de store emnene.  Skoleåret startet vi med emnet retorikk. Etter innlemmelsen av mange nye ord(etos, patos, etc), vandret vi videre til tidsperioden 1850 til 1900. På læreplanen sto det moderne prosjekt, det moderne gjennombrudd, realismen etc. I all hovedsak kan vi si dette handlet om hvordan litteraturen endret seg i takt med samfunnet. Da spesielt under industrialiseringen. Etter dette gikk vi videre til neste 50 års periode. 1900-1950. Her lærte vi mye om nyrealisme og psykologiske tekster, og psykologiens påvirkning. Etter dette grep vi fatt på drama og store forfattere som Ibsen. Selv om det ikke skinner igjennom i dette blogginnlegget har jeg lært utrolig mye dette halvåret. Hver eneste norsktime har vært en kilde til ny informasjon. Nå settes de siste kreftene inn for å nå de målene jeg har satt meg. Så får vi håpe at jeg ikke trenger å gjennopplive denne bloggen.

1 kommentar hittil
Legg igjen en kommentar