Hvem faen?

Så var vi ved veis ende. En lite strabasiøs bloggkarriere er på vei inn i historiebøkene. Dette blir trolig siste publisering. Det har vært en kort, men allikevel særs lærerik reise. Jeg har nå vært ihuga elev på St. Svithun i to og et halvt år. Nå er det bare ussle 20% som gjenstår av min storhetstid på St. Svithun. I norskfaget har tiden gått ekstremt fort. Jeg husker enda de første norsktime på skolen. Det har gått så fort at det til tider er vanskelig å sette fingern på hva jeg har lært. Dette blogginnlegget skal være en liten indikasjon på hva vi iløpet av det siste halvåret har klart å fordøye. Jeg tar på forhånd forbehold om feil. Det vil kun bli henvist til de store emnene.  Skoleåret startet vi med emnet retorikk. Etter innlemmelsen av mange nye ord(etos, patos, etc), vandret vi videre til tidsperioden 1850 til 1900. På læreplanen sto det moderne prosjekt, det moderne gjennombrudd, realismen etc. I all hovedsak kan vi si dette handlet om hvordan litteraturen endret seg i takt med samfunnet. Da spesielt under industrialiseringen. Etter dette gikk vi videre til neste 50 års periode. 1900-1950. Her lærte vi mye om nyrealisme og psykologiske tekster, og psykologiens påvirkning. Etter dette grep vi fatt på drama og store forfattere som Ibsen. Selv om det ikke skinner igjennom i dette blogginnlegget har jeg lært utrolig mye dette halvåret. Hver eneste norsktime har vært en kilde til ny informasjon. Nå settes de siste kreftene inn for å nå de målene jeg har satt meg. Så får vi håpe at jeg ikke trenger å gjennopplive denne bloggen.

Ett av målene for dagens fremadstormende unge er i følge direktoratet å kunne følgende: “Hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid”. I forrige uke fikk vi en hyggelig og lærerik gjennomgang av korrekt kildebruk. Feilaktig bruk av kilder kan i verste fall føre til plagiat, noe som igjen kan føre til stryk. Dette er noe de fleste av oss ønsker å unngå, og derfor er korrekt kildebruk en særs viktig del av norskfaget. Mange, meg selv inkludert, unnlater i mange tilfeller å henvise til kildene. Dette er et stort samfunnsproblem som må bøtes med. God kildebruk fører med seg litt ekstra arbeid, men gir deg en vesentlig bedre oppgave. Det vil for både leser og skribent gi mer mening om korrekt kildebruk er tatt i bruk. Derfor er det ekstremt viktig at DU som skribent utfører sikker bruk av kilder.

Her kan de ulærde fort bli de lærde.!

Giftermål på besparing Teksten “Giftermål på besparing” er skrevet av Victoria Benedictsson. Hun levde fra år 1850 til 1888. Dette tidsaspektet plasser teksten i perioden hvor det moderne samfunn ble grunnlagt. Dette var en tid preget av troen på enkeltindividet, samt troen på fornuft. Denen tankemåten var grunnlaget for en ny og moderne litteratur. I denne epoken ønsket forfatterne å fremstille samfunnet slik det fremsto for Ola Normann. Tanken bak dette var å få et reformert folk. I teksten “Giftermål på besparing” finner vi flere kjennetegn fra moderne litteratur. Det første som forteller oss at dette er litteratur fra den overnevte epoken er innholdet. Innholdet forteller om urettferdig behandling av småkarsfolk. Av direkte kjennetegn finner vi en del dialoger samt tegnsetting som stammer fra den moderne litteratur.

I dette kortet innlegget om “Retorikk”, skal jeg fortelle veldig kort om hva retorikk er. Retorikk er læren om talekunst, og har sitt utspring i antikken. Ordet retorikk kommer av de greske ordene rhetor(tale) og techne(kunst). Retorikk er en 2500 år gammel kunst. Kjente navn innenfor retorikken er sofister som Protagoras og Gorgias.

I løpet av 1700-tallet gikk det norske folk og språk gjennom relativt store forandringer. Latin som selvutnevt hoffspråk ble byttet ut med Fransk. Hvorfor det akkuratt ble Fransk skyldes Frankrike’s rolle som stormakt. Man skal heller ikke legge under en stol at det ble sett på som et moteriktig og «hippt» språk. Det fransk språk ble i hovedsak brukt i muntlig tale samt i brev. Latin holdt på sin rolle som «vitskapsspråk». Ved universitet i København ble forelesninger holdt på latin til langt ut på 1700-tallet.

Den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754) malt i 1847 av den danske maleren Jørgen Røed.

Norsk og Dansk gikk også inn i periodisk forandring. Med store ord kan vi si at vi fikk en tilnærming de to språkene imellom. Språkene utviklet seg dog relativt uavhengig av hverandre. Dette kommer ikke overraskende om en tenker på de store avstandene språkbrukerene imellom. Dette var pittelitt om språkforandrigen på 1700-tallet.

NB; Om noen fra “ikkeoverklassen” skulle lese dette blogginnlegget betyr den franske tittelen oversatt til norsk: “Språksituasjonen på 1700-tallet”

Hådvig Haalberg