Arkivert i: Uncategorized
I løpet av 1700-tallet gikk det norske folk og språk gjennom relativt store forandringer. Latin som selvutnevt hoffspråk ble byttet ut med Fransk. Hvorfor det akkuratt ble Fransk skyldes Frankrike’s rolle som stormakt. Man skal heller ikke legge under en stol at det ble sett på som et moteriktig og «hippt» språk. Det fransk språk ble i hovedsak brukt i muntlig tale samt i brev. Latin holdt på sin rolle som «vitskapsspråk». Ved universitet i København ble forelesninger holdt på latin til langt ut på 1700-tallet.
Den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754) malt i 1847 av den danske maleren Jørgen Røed.
Norsk og Dansk gikk også inn i periodisk forandring. Med store ord kan vi si at vi fikk en tilnærming de to språkene imellom. Språkene utviklet seg dog relativt uavhengig av hverandre. Dette kommer ikke overraskende om en tenker på de store avstandene språkbrukerene imellom. Dette var pittelitt om språkforandrigen på 1700-tallet.
NB; Om noen fra “ikkeoverklassen” skulle lese dette blogginnlegget betyr den franske tittelen oversatt til norsk: “Språksituasjonen på 1700-tallet”
Hådvig Haalberg
Arkivert i: Snikksnakk
Renessansen er et begrep brukt om idestrømningene som regjerte i Europa mellom det 14. og 16. århundre. Ordet “Renessanse” kommer av det latinske ordet “rinascita”, som betyr intet ringere en gjenfødelse. Hvorfor passer akkuratt dette utrykket så sabla godt med den omtalte tidsepoken? Et lite dypdykk i arkivene forteller oss at det var nettopp dette, en gjenfødelse, som fant sted. En dyptskjærende interesse for antikken, den greske og romerske oldtid titter frem. I mangfoldige år hadde gud vært det såkalte “centrum of attention”. Ikke nå lengre. Nå var det mennesket og det jordiske som satt i høysetet. Mennesket var på en storartet jakt etter nye ideer. Vi møtes av ett kunnskapstørst og forskningstørst folk. Naturens skikkelser skulle oppleves på egenhånd, ikke gjennom kjedelige skriblerier født for mange hundre år siden. I løpet av liten spilletid har jordkloden byttet plass med solen, og verdenskartet blitt tegnet på nytt. Vitenskapen blir på ny, satt på prøve….
Arkivert i: Film, Snikksnakk | Stikkord: Daniel Craig, Egil Haaland, Spelar
Quantum of Solace fortsetter der det det actionspekkede eventyret med James Bond (Daniel Craig) fra Casino Royale sluttet.
Forrådt av Vesper, kvinnen han elsket, kjemper 007 iherdig for ikke å gjøre hans siste oppdrag personlig. Fast bestemt på å avdekke sannheten, kommer det fram under et avhør av Mr. White (Jesper Christinsen) at organisasjonen som utpresset Vesper, er mye mer kompleks og farlig en noen har forstilt seg.
Forensic Intelligence knytter en MI6 forræder til en bankkonto i Haiti hvor en sak med falsk identitet introduserer Bond for den vakre, men slagferdige Camille (Olga Kurylenko) – som har sin egen vendetta. Camille leder Bond direkte til Dominic Greene (Mathieu Amalric), en skruppelløs forretningsmann og primus motor i den mystiske organisasjonen.
Under et oppdrag som leder Bond til Australia, Italia og Sør-Amerika, oppdager han at Greene, som forsøker å ta full kontroll over en av verdens viktigste naturressurser, forhandler om en avtale med den landsforviste General Medrano (Joaquin Cosio). Greene utnytter sine partnere i organisasjonen og manipulerer sine mektige kontakter i CIA og i den britiske regjeringen. Han lover å styrte det eksisterende regimet i et latinamerikansk land og gi makten til generalen i bytte for et tilsynelatende ubrukelig stykke land.
I et minefelt av svik, drap og bedrageri må Bond alliere seg med gamle venner i kampen for å avsløre sannheten. I det han nærmer seg mannen som står bak bedraget av Vesper, blir det livsviktig at han hele tiden er et skritt foran CIA, terroristene og til og med M, for å stoppe Greenes organisasjon og hans planer.


